Første gang jeg så et bilde av Orion Righard ble jeg bergtatt over hvordan han med sin strek får hjernen til å bare bølge rundt i egenrefleksjon. Han setter ting på spissen, slik at det er umulig å ikke bli berørt, om livet, relasjonene våre, verdier og veivalg.

I bildet «The coronation» greier jeg ikke å bestemme meg for om det er oppløftende eller tyngende, for hva følger med hver krone? Kjærlighet? Forventninger? Belønninger for vel utført plikt? En vei inn i «Hjulet I», der en glemmer å «leva som man er»? For hvilke liv lager vi for oss selv, der vi hele tiden skal passe inn, følge veien som legges for oss, for det normale og vanlige?

Og i en vanlig hverdag, som livet jo har flest av, tenker vi egentlig over hvordan vi lever og hvorfor vi lever som vi gjør? Eller raser vi bare videre til neste gjøremål, neste plikt, en ny dag lik den forrige i en evig runddans?

Hva skjer om vi tør å utfordre oss selv, til å leve mer i tråd med egne verdier, egne håp og drømmer? Der menneskemøter handler om at vi begge møtes i «Mitt liv».Vil samfunnet støte oss ut? Eller vil vi bli tålt, elsket? For har du «tro på kærlek», og at denne er sterk nok til å elske deg? Jeg anbefaler at du tar utfordringene Orion Righard gir med bildene sine, gjør en reise i deg selv, finn din mening og din vei, og gi deg selv lov til å bare være deg, glad og hel.

Janette Røseth, psykolog och författare